Vi har alle en narsissist i oss. For mange kan det oppleves provoserende å høre, men egoet – selve personlighetsstrukturen vi alle er utstyrt med – har et iboende narsissistisk element. På sitt mest patologiske nivå handler narsissisme om et forhøyet selvbilde; en overbevisning om at man selv er fundamentalt viktigere enn de 8 milliardene andre menneskene vi deler denne planeten med. Narsissisten drives av hovmod og et ustoppelig behov for å få.

På den andre siden av spekteret finner vi altruisten, i moderne tale ofte kalt en “people pleaser”. Altruisten opererer ut fra en overbevisning om at de selv er uviktige. Deres strategi er å gi, gi og gi, ofte på bekostning av sine egne behov og grenser, med en manglende evne til å ta imot.

Selv om disse to arketypene fremstår som rake motsetninger, er de egentlig to sider av nøyaktig samme mynt. Begge er overlevelsesstrategier født ut av den samme roten: Skam på identitetsnivå.

Illusjonen av utilstrekkelighet Under overflaten bærer både narsissisten og altruisten på en dyp, gnagende følelse av å ikke være god nok. Narsissisten forsøker å kompensere for denne smerten ved å bygge et skjold av overlegenhet – de prøver å opphøye seg selv til et “overmenneske” for å slippe å kjenne på den underliggende skammen.

Altruisten forsøker å døyve den samme skammen gjennom selvutslettelse. Den egentlige, og ofte ubevisste, grunnen til at en people pleaser ofrer seg selv for andre, er et desperat forsøk på å få andre til å like dem, nettopp fordi de innerst inne ikke liker seg selv. De søker bekreftelsen utenfra for å fylle et tomrom på innsiden.

Begge strategiene er feilslåtte forsøk på å rømme fra en følelse av mangel. Men uansett hvor mye makt narsissisten tilraner seg, eller hvor mye takknemlighet altruisten høster, vil det aldri være nok. Dette kaller vi “Mount Everest-depresjonen”: Du kan trene hele livet for å nå toppen av fjellet i den ytre verden, men når du står der oppe og prestasjonen er et faktum, innser du at tomheten fortsatt er der. Gullet ligger ikke der ute. Det virkelige fjellet du må bestige, ligger på innsiden.

Maktkampen i parforholdet I relasjoner, og spesielt i parforhold, spilles denne dynamikken ut i fullt alvor. Når vi opererer fra disse ubalanserte stedene, havner vi i det som kan kalles “burde-fellen”:

* Narsissist-rollen: Du mener at partneren din burde prioritere dine behov. Du presser din agenda gjennom, og har kanskje selvrespekt, men mangler respekt for partneren.

* Altruist-rollen: Du forteller deg selv at du burde prioritere partnerens behov over dine egne. Du ofrer det som er viktig for deg, bevarer respekten for den andre, men mister respekten for deg selv.

Resultatet er en evig maktkamp. Godviljekontoen tømmes, og relasjonen tappes for vitalitet.

Vinn-vinn og den sanne verdien Løsningen er i prinsippet enkel, selv om den krever bevisst arbeid: Mine prioriteringer er verken viktigere eller mindre viktige enn dine prioriteringer. De er likeverdige.

Når du lever et liv som er forankret i dine egne, autentiske verdier, blir det naturlig å sette sunne grenser uten dårlig samvittighet. Du slutter å la deg bli dratt med på ting som tapper deg for energi (som å traske målløst rundt på et kjøpesenter i fem timer hvis du egentlig hater det), og begynner i stedet å se etter vinn-vinn-løsninger. Kanskje slipper du av partneren på kjøpesenteret mens du selv drar på trening, for så å møtes til en hyggelig lunsj etterpå. Du tar lederskap over din egen tid, samtidig som du ærer partnerens behov.

Selvfølgelig vil det være situasjoner hvor du bevisst velger å ofre din egen preferanse for noen du er glad i – som å sitte gjennom en elendig kinofilm fordi kompisen din koser seg. Forskjellen er at du gjør det fra et bevisst, regulert valg bygget på gjensidig velvilje, ikke fra et kronisk mønster av selvutslettelse.

Fra “jeg er nok” til “jeg er hel” For å bryte disse mønstrene må vi møte våre egne skyggesider med radikal ærlighet. Du må våge å se narsissisten i deg. Du må våge å se altruisten i deg. Du må forstå dem, og til syvende og sist, elske dem som de overlevelsesmekanismene de en gang var.

Når du slutter å flykte fra skammen og begynner å rydde opp i bagasjen din, skjer det et kvanteskift. Du kommer i kontakt med din sanne essens. Mange opplever da en enorm lettelse og tenker: “Jeg er nok”.

Men jeg inviterer deg til å ta det ett skritt videre. Bytt ut ordene “jeg er nok” med: “Jeg er hel.”

I helheten finnes det ingen mangel. I helheten trenger du ikke å heve deg over noen, og du trenger ikke å gjøre deg selv liten. Du lander i en dyp, urokkelig trygghet i din egen eksistens. Du blir kapabel til å mestre livet, skape harmoniske relasjoner, og uttrykke nøyaktig den du var ment å være.

Er du klar for å ta lederskap over ditt eget liv? For å omsette denne kunnskapen til levd visdom, kreves det dedikasjon og handling. Transformasjonskolen er skapt for deg som er ferdig med å leve på overflaten, og som ønsker ekte, dyptgående endring.

Gjennom vår medlemsportal får du verktøyene du trenger for å regulere nervesystemet, bryte gamle mønstre og finne din sanne kraft.

Som medlem får du umiddelbar tilgang til:

* Ukentlige LIVE-møter med meg (Wazee) og Sindre.

* En omfattende ressursside med pustepraksiser og øvelser for nervesystemet.

* Videokurs som går i dybden på selvmestring og relasjonsdynamikk.

* Månedlige, interaktive workshops hvor vi jobber direkte med din prosess.

* Tilgang til bøker og skriftlig materiale i takt med at det publiseres.

Tør du å investere i din egen vekst? Medlemskapet er uten bindingstid – test det ut i en måned og kjenn på effekten det har i livet ditt.

👉 https://transformasjonskolen.no/portal/

Likte du denne episoden? Vi setter enormt stor pris på om du legger igjen en anmeldelse og abonnerer på podcasten vår. Det hjelper oss med å nå ut til flere som trenger å høre dette budskapet.

🎙 Apple | Spotify | YouTube

Polariteter tiltrekker hverandre – i ubalanse

Noe fascinerende skjer i parforhold: opposites attract. Men ikke alltid på en sunn måte.

Vi ser det igjen og igjen: En person som er dominant – selvsentrert, fokusert på sine egne behov og prioriteringer – tiltrekker en person som er tilpassende – god på å gi, ofre seg selv, ikke tenke så mye på egne behov.

Det er en slags balanse i det. Men det er en balanse i ubalanse. Hvert individ er i seg selv ubalansert. Den ene presser sine prioriteringer over på den andre. Den andre ofrer sine egne prioriteringer for å holde fred.

Det kan funke. En stund. Men det har en pris.

Den ubalanserte dansen

Hvis du har lært litt om tilknytningsstiler, kjenner du kanskje igjen dynamikken: unnvikende tilknytningsstil møter engstelig tilknytningsstil. Narsissisten møter altruisten. Det er som om universet har en humor i det – at de skal finne kjærligheten for hverandre.

Men hva skjer når to ubalanserte mennesker kommer sammen? De trigger hverandre – på det som er verst. De ender opp i kriser. De ender opp i kaos.

Når én tar ansvar, endres alt

Her kommer det kraftfulle: Når én person i parforholdet gjør det indre arbeidet, skjer det en endring hos den andre – selv om den andre ikke gjør noe.

Hvis du er people pleaseren, og du begynner å finne din selvverdi, trygghet i deg selv og grensene dine – da lander ikke det nødvendigvis godt hos partneren først. Men det blir en invitasjon til partneren om å vokse. Om å møte opp i utfordringen: Oi, partner tilpasser seg ikke like mye lenger. Partner respekterer seg selv mer. Hvordan møter jeg opp i det?

I noen tilfeller møter partneren den utfordringen positivt. Da får dere en helt ny mulighet til å modne parforholdet til et nytt stadie av harmoni og trygghet.

I andre tilfeller lander det ikke. Partneren vil ikke endre seg. Da er det veldig naturlig at veiene skilles. Og det er greit. Vi kan ikke garantere å redde parforholdet ditt – men vi kan garantere at du kommer i balanse i deg selv.

Folk behandler deg sånn som du behandler deg selv

Her er sannheten: Folk behandler deg sånn som du behandler deg selv.

Hvis du ikke respekterer dine egne grenser, hvorfor skal noen andre gjøre det? Hvis du ikke tar dine prioriteringer på alvor, hvorfor skal partneren din gjøre det?

Det begynner innenfra. Det begynner med trygghet i deg selv.

Pardansen: likeverd, ikke likestilling

Noe viktig skjer når begge parter i et parforhold finner balanse i seg selv. Da ligner parforholdet mer på en pardans – der det maskuline leder og det feminine følger. Det betyr ikke at den ene rollen er mer verdifull enn den andre. Tvert imot.

Problemet med hundre prosent likestilling i et parforhold er at det har en pris: Du mister polariteten. Og polaritet er det som skaper seksuell kjemi.

Det vi snakker om er å skifte perspektivet fra likestilling til likeverd. Dere er likeverdige. Dere har ulike roller, ulike uttrykk – men like mye verdi. Når dere lever i tråd med deres autentiske essens, kan dere finne en harmonisk dynamikk i dansen.

Det handler ikke om at én skal dominere og én skal underordne seg. Det handler om å respektere hverandres kvaliteter – og la dansen utfolde seg naturlig.

Trygghet: fundamentet for alt

Trygghet i parforholdet er noe av det viktigste som finnes. Når både mann og kvinne føler seg trygge i parforholdet, kan de slappe av og være seg selv.

Hvis du er i et parforhold der du føler deg kronisk utrygg, blir det vanskelig å hvile i din autentiske natur. Det blir vanskelig å lene deg inn i den feminine polen hvis du ikke føler deg trygg. Det blir vanskelig å være empatisk og til stede hvis nervesystemet ditt er i konstant beredskap.

Men det begynner med at du finner trygghet i deg selv først og fremst.

Ethvert menneske har en maskulin og feminin pol i seg selv. De som er i people pleasing-mønsteret er ofte mer i det feminine – og underutviklet i det maskuline. De som er i det dominante mønsteret har mye maskulint, men er underutviklet i det feminine.

Når et menneske sier “jeg tar ansvar for mitt” og begynner å jobbe med seg selv, starter balansen. Da integrerer du begge polene i deg selv. Og når to balanserte mennesker kommer sammen – da snakker vi et helt annet potensiale.

Det er ikke ditt ansvar å gjøre partneren lykkelig

La oss være brutalt ærlige: Mange av oss går rundt med en underbevisst tanke om at det er mitt ansvar å gjøre partneren lykkelig.

Hvis partneren ikke er lykkelig, så er det jeg som har feilet.

Men hvem tror du du er? Er du Gud? Skal du gå rundt og gjøre alle folk lykkelige?

Det stemmer ikke. Det er ikke ditt ansvar å gjøre andre lykkelig. Det er ditt ansvar å være deg selv, å være i balanse i deg selv, og å bringe trygghet til menneskene rundt deg.

Din lykke er ditt ansvar. Partners lykke er partners ansvar.

Det er et fundamentalt prinsipp som så mange av oss bærer på – og det kommer i veien for ekte kjærlighet.

Følelser kommer fra deg, ikke fra verden

Det er en misforståelse i kulturen vår: at følelser kommer fra verden der ute.

Men tenk på det. Du går inn på kino og ser en film. Noen gråter. Noen ler. Noen kjeder seg. Selv om alle ser på nøyaktig det samme, skapes det en helt unik følelse i deg.

Følelsen kommer ikke fra der ute. Den kommer fra deg. Fra innsiden.

Narsissisten og altruisten: to sider av samme mynt

Når vi snakker om narsissisten og altruisten, handler det ikke om hvem du er. Det er noe du har. Noe du er i et mønster av. Men det er ikke din identitet.

Å komme i balanse handler om å integrere narsissisten i deg og altruisten i deg.

Narsissisten handler om å få: Jeg er viktig. Jeg må få. Og ja, det er sant til et visst perspektiv. Men er det bare det, blir det ubalansert.

Altruisten handler om å gi, gi, gi, gi: Jeg trenger ikke å få noe, for jeg er ikke verdt noe. Det høres edelt ut. Men gjerne ligger det en ubevisst narsissisme i det – fordi du gir for at andre skal like deg, fordi du egentlig ikke liker deg selv.

Så egentlig er altruisten narsissisten, og narsissisten er også altruisten.

Transformasjonskoden: Se – Forstå – Integrer

Hvordan kommer du i balanse?

Vi har oppdaget – sammen – noe vi kaller Transformasjonskoden. Den har tre steg:

Steg 1: Se Bli bevisst. Hvem er jeg faktisk? Hvordan fungerer jeg? Hvor er mine mønstre?

Det første steget er å våkne. Å se. Problemet er at mange av oss tror mønsteret er en del av oss selv. “Jeg er bare den snille som møter opp for alle andre.” Eller: “Jeg fortjener jo det, selvfølgelig.”

Men når du blir konfrontert med dette – når bevisstheten øker – skjer det noe. Det kan føles ubehagelig. Og det er helt greit. Ubehaget er ikke farlig. La det være der. Konfronter det.

Steg 2: Forstå Hvorfor har jeg disse mønstrene? Hvor kommer de fra? Hva er roten?

Når du følger tråden til fullstendighet – både intellektuelt og emosjonelt – skjer det en transformasjon som er nesten magisk. Gjennom forståelse vokser vi.

Steg 3: Integrer Når du integrerer gullet i et mønster, blir det til visdom. Visdom er integrert forståelse – forståelse som lever i atferden din, i valgene du tar.

Hver gang du går gjennom Transformasjonskoden, vokser du. Og når du mestrer koden, er potensialet ditt ubegrenset.

Triggere som peker mot ubalanse

Når noen sier noe til deg, og du blir trigget – hva skjer egentlig?

La oss si partneren din kommer hjem og sier: “Du prioriterer alltid jobben over meg.” Og du blir forbannet. Eller såret. Eller du stenger ned.

Triggeren kommer ikke fra partneren. Triggeren kommer fra en gammel følelse – kanskje fra barneskolen, da du ble ekskludert, og følte deg uønsket.

Det er ikke det partneren prøver å formidle. Men brillene dine filtrerer verden gjennom den gamle følelsen. Og plutselig er partneren en trussel – selv om det egentlig bare er Ole Brumm som står der.

Når vi jobber med triggere, går vi tilbake til det øyeblikket. Vi hjelper deg å forstå situasjonen fullt ut – ikke bare prate om den, men jobbe både somatisk gjennom kroppen og intellektuelt. Vi hjelper deg å gjøre ordentlig god fred med det øyeblikket. Og så tar vi deg tilbake til nåtiden.

Plutselig er det en helt annen oppfattelse av hva partneren egentlig prøvde å formidle. Nå ser du: Oj, partneren hadde noen prioriteringer. De var annerledes enn jeg forventet, og det har jeg forståelse for.

Triggeren er borte.

Det er ikke noe feil med deg

Hvis du kjenner deg igjen i det ene eller andre mønsteret – om du er den dominerende narsissisten eller den tilpassende altruisten – så er det ikke noe feil med deg.

Det handler ikke om skyld. Det handler om å ta ansvar og møte opp. Selv om det ikke er din skyld, er det ditt ansvar å ta tak i det.

Både Wazee og Sindre har gått gjennom sine egne reiser med disse mønstrene. Og det er en vei gjennom. Det vet vi fra våre egne reiser og fra kundene vi jobber med.

En invitasjon

Hvis dette resonnerer med deg – hvis du kjenner at noe av dette er sant for deg – så inviterer vi deg til å gjøre noe med det.

I Transformasjonsskolen har vi en medlemsportal med et stort kursbibliotek, livemøter hver mandag klokken 20:30, månedlige workshops, og en egen ressursside med verktøy og øvelser for nervesystemsregulering. Det er et godt fellesskap hvor du kan lære, utvikle deg, og vokse.

For en begrenset periode tilbyr vi også en én-til-én-session når du melder deg inn. Det koster 970 kroner i måneden uten binding. Hvis du ønsker å melde deg ut, kan du gjøre det når som helst.

Neste naturlige steg? Bare meld deg inn i medlemsportalen. Få tilgang til alle ressursene våres og få dette unike møtet med Sindre.

Abonner gjerne på podcasten. Gi oss en anmeldelse – det hjelper oss å vokse og dele dette budskapet til flere mennesker.

Vi ønsker å hjelpe folk, særlig i Norge, til å bli mer balanserte i seg selv, bli tryggere i seg selv. På den måten får vi et mer balansert samfunn, et mer harmonisk samfunn. Vi får det bedre sammen. Og det åpner helt nye muligheter for hva vi kan skape.

Ønsker du hjelp til å finne dine autentiske grenser og begynne å leve i tråd med dem? I Transformasjonsskolen har vi en medlemsportal med videokurs, ukentlige live-treninger og månedlige workshops – alt for 970 kr/mnd. Ingen bindingstid. Trykk på linken under for å lære mer: https://transformasjonskolen.no/portal/

Du er ikke alene. Svaret ligger ikke i hva partneren din sier eller gjør. Svaret ligger i nervesystemet ditt.

I forrige episode introduserte vi en grunnleggende idé: Det er tilstanden du er i som påvirker kommunikasjonen primært – ikke hva du sier. I denne episoden tar vi det videre. Vi går inn i maskinrommet. Vi ser på hvordan nervesystemet faktisk fungerer, hvorfor det saboterer relasjonene dine, og hva du kan gjøre med det.

Toleransevinduet: Der alt fungerer

Nervesystemet er kroppens kontrollnett. Det tolker hele tiden signaler fra omverdenen – fra utsiden og fra innsiden – og regulerer deg inn i enten aktivering eller hvile.

Innenfor det som kalles toleransevinduet fungerer du på ditt beste. Du er sosialt tilgjengelig. Du kan romme følelser uten å utage. Du tolker andres signaler riktig i stedet for å analysere alt i negativ retning. Du er til stede – mentalt og emosjonelt.

Når du derimot er utenfor toleransevinduet – overveldet av stress eller nedstengt og tilbaketrukket – ser du omverdenen i lys av trussel. Tankekjøret spinner. Pulsen er unormalt høy uten at situasjonen tilsier det. Du føler deg ikke trygg. Og du er ikke lenger den beste versjonen av deg selv i møte med partneren din.

Det gode: Toleransevinduet kan trenes og styrkes. Det er ikke statisk. Du kan håndtere mer stress uten å miste deg selv.

Tre tilstander – Polyvagalteorien

Psykologen Stephen Porges har beskrevet noe han kaller polyvagalteorien. Den beskriver tre nivåer nervesystemet kan befinne seg i når det oppfatter trussel.

Grønn – Trygghet og tilstedeværelse

Her er du i toleransevinduet. Du er nysgjerrig, åpen og empatisk. Du kan engasjere godt sosialt. Du har en følelse av trygghet.

Rød – Kamp eller flukt

Noe utløser en oppfattet trussel. Nervesystemet går i beredskap. Du opplever panikk, angst, frykt, sinne, irritasjon eller frustrasjon. Du føler at du kan gjøre noe med trusselen – enten kjempe med den eller flykte fra den. Pulsen er høy, pusten overfladisk. Du er i rød.

Blå – Frys

Stimuleringen har blitt for overveldende. Du går fra “jeg kan gjøre noe med dette” til “jeg kan ikke gjøre noe.” Da går nervesystemet i frys. Du stenger ned. Empatien din forsvinner. Du trekker deg tilbake og isolerer deg. Det kjennes som nummenhet, overveldelse, hjelpeløshet, skam og håpløshet. Du er i det psykologer kaller dissosiasjon – hjemme borte hjemmefra.

En enkel analogi: Hvis du ser en bjørn løpe mot deg, bør nervesystemet ditt gå i rød eller blå. Det er en reell trussel. Men partneren din er ikke en bjørn. Likevel kan nervesystemet ditt behandle dem akkurat slik.

Brillene som forvrengler virkeligheten

Mange av oss er kronisk aktiverte i nervesystemet uten å vite det. Og når vi er det, tolker vi omgivelsene gjennom det som kan kalles røde briller – eller svarte briller. Alt du ser, filtreres gjennom beredskapen.

Da ser partneren din ut som en bjørn, selv om det egentlig er Ole Brumm som står der.

Når du har disse brillene på, sier du ting du angrer på. Du går i forsvar eller angrep. Tankekjøret er på 100 %. Du er helt overbevist om at du har rett. Du skjønner ikke at brillene sitter på, fordi det føles helt berettiget å ha dem på.

Og det verste? Du klarer ikke å kommunisere deg ut av det. Hva enn du prøver å si, hva enn du prøver å forklare – det vil ikke virke. Tilstanden er problemet, ikke ordene.

Det eneste som hjelper, er å se at brillene sitter der. Å bli bevisst på at du er i triggeren. Og så ta av deg brillene.

Er jeg trygg her og nå?

Et enkelt, men kraftfullt spørsmål du kan stille deg selv midt i alt:

Er jeg trygg her og nå?

Prøv det. Nesten alltid er svaret ja. Du sitter der du sitter. Det er varmt. Du er trygg.

Neste spørsmål: Har jeg velvære her og nå?

Her sier mange nei – fordi de er fastlåst i et tankenarrativ om noe som skjedde for én time siden. For tre timer siden. Men fortiden eksisterer ikke lenger. Det eneste som eksisterer, er her og nå.

Tankenarrativet er det som holder deg aktivert. Det er ikke situasjonen – det er historien du forteller deg selv om situasjonen. Og den historien kan du sette på pause.

Når du klarer å finne tilstedeværelsen, skjer noe interessant: Du ser kontrasten. “Oi – nå var jeg i et tankenarrativ. Nå er jeg tilbake.” Den evnen til å se kontrasten er selve øvelsen. Jo mer du gjør det, jo raskere kommer du tilbake til deg selv.

Regulering er ikke det samme som ro

Regulering betyr ikke at du alltid er rolig. Det betyr ikke at du alltid er energisk. Det betyr at nervesystemet kan flyte sømløst mellom aktivitet og hvile – etter behov.

Et godt eksempel: Du er ute og løper, pulsen er høy, du presser deg. Du er sympatisk aktivert. Men du er ikke truet. Du er innenfor toleransevinduet. Etter løpeturen legger du deg i sofaen, føler en dyp og god slitenhet. Det er restitusjon – kroppens naturlige balansering.

Forskjellen mellom sunn hvile og frystilstanden i blå er nettopp kontakt med øyeblikket. I sunn hvile er du til stede. I frys er du nummen og borte.

Et kronisk aktivert nervesystem er derimot låst i overlevelsesmodus. Det raner deg for energi. Det påvirker søvnen din. Det gjør fordøyelsen dårligere. Det bestemmer hvordan du er med barna dine, på jobb, i relasjoner. Og det gjør toleransevinduet ditt stadig smalere – til det til slutt skal svært lite til for å trigge deg.

Slik trener du nervesystemet

Her er den delen mange ikke forventer: Nervesystemet kan trenes. Akkurat som muskler.

Når du utsetter kroppen for positiv stress – stress du selv velger, i en mengde du tåler – bygger du nervesystemet opp til å håndtere mer. Toleransevinduet utvides. Du blir mer robust.

Vi mennesker er bygget for utfordring. Men vi lever i hermetikkbokser. Lun stue, bil med aircondition, kontor med kontrollert temperatur. Ingen vind, ingen kulde, ingen reell utfordring. Kroppen vår er laget for å tåle enormt mye – men når vi aldri bruker den kapasiteten, mister vi den.

Her er noen konkrete praksiser:

Kald dusj eller kuldeeksponering Start rolig. Begynn med kalde beina, jobb deg oppover. Bland varmt og kaldt. Forskning viser at to minutter er optimalt. Det er ubehagelig – og det er akkurat det som gjør deg sterkere. Det sjokket du kjenner er nervesystemtrening i praksis. Klarer du to minutter i kulde, klarer du bedre å stå i det når partneren kritiserer deg.

Synkronpust Pust inn gjennom nesen i fem til ti sekunder. Pust ut gjennom nesen i fem til ti sekunder. Gjenta. Denne enkle praksisen virker direkte beroligende på nervesystemet og gir deg tilbake kontrollen over pusten – og dermed over tilstanden din.

Styrketrening og bevegelse Trening er positiv stress i sin mest tilgjengelige form. Den bryter ned og bygger opp, akkurat slik som livet krever at vi gjør med oss selv.

Periodisk faste og sauna Andre former for kontrollert hormetisk stress som forskning viser at trener vagusnerven – hovednerven knyttet til hvile- og rotilstanden i nervesystemet.

Det viktigste prinsippet: Velg ditt stress, eller la livet velge det for deg. Det finnes ingen mellomting. Enten trener du med vekter, eller du opplever konsekvensene av en kropp som ikke ble trent. Enten tar du kalddusjen, eller du opplever at toleransevinduet innsnevres til du trigges av alt.

Hvem er en kriger?

Ikke en maskulin arketype forbeholdt menn. En kriger i denne sammenhengen er et menneske som velger sine utfordringer med bevissthet. Som har dedikasjon, disiplin og viljestyrke – ikke fordi livet krever det, men fordi de har valgt det.

Det å bygge et regulert nervesystem handler ikke om å bli hardere. Det handler om å bli mer til stede, mer tilgjengelig, mer empatisk. For seg selv og for menneskene rundt deg.

Og det siste, kanskje det vakreste: Jo mer du klarer å regulere deg selv, jo mer empati får du for partneren din. Du kan se dem ha på seg brillene og tenke: Det er deres lidelse. Jeg trenger ikke å ta det personlig. De er ikke en bjørn. Det er bare et menneske som strever.

Akkurat slik du gjør det. Akkurat slik vi alle gjør det.

Hva kommer neste gang?

Vi har snakket om nervesystemet, om toleransevinduet, om de tre tilstandene og om praksisene som styrker deg. Men vi har ikke adressert det dypeste laget ennå:

Hvorfor blir vi trigget av ting som ikke er reelle trusler?

Svaret ligger i fortiden. I neste episode går vi inn i triggere – ekkoet fra gamle sår og opplevelser som holder nervesystemet aktivert lenge etter at situasjonen er over. Og vi deler metoden vi bruker for å nøytralisere dem.

Det er her transformasjonen virkelig begynner.

Denne artikkelen er basert på episode 2 av Transformasjonsskolens podcast, med Sindre Jakobsen og Wazee. Nye episoder kommer jevnlig.

Er du en situasjon der forholdet er på randen av brudd og du vil redde parforholdet? Akkurat nå har jeg åpnet kalenderen min for en 15 minutter konsultasjon med meg der vi kan bedre finne 

Trykk på linken under for å finne en tid som passer for deg

https://calendly.com/bookjakobsen/15-min-konsultasjon-m-sindre-jakobsen

Som du vet er det bare 24 timer i løpet av en dag og tilgjengligheten er begrenset. Om du trykker på linken og den ikke tar deg videre til min kalender er jeg fullbooket eller tilbudet ikke lenger tilgjengelig.